| Installert effekt (feb 2013) | 704 MW |
| Ny installert effekt 2012 | 195,3 MW |
| Produksjon 2012 | 1,569 TWh |
| Kapasitetsfaktor i 2012 | 31 % |
| Under bygging 2013 | 97,5 MW |
| Forventet installert effekt 2013 |
801,5 MW |
| Forventet installert effekt 2020 |
3000-3500 MW |
| Forventet produksjon 2020 |
7-8 TWh |
Hva leverer en turbin i løpet av et år ?
På denne vises enkelt hva en vindturbin, vindkraftverk og alle de norske turbinene levere av elektrisk energi i løpet av et år.
Hva en turbin levere er avhengig av vinden og størrelsen på turbinen. Med størrelsen på turbinen menes installert effekt. Den installerte effekten er satt på bakgrunn av lokasjonens vindressurs, størrelsen på vingebladene med et ønske om lavest mulig produksjonskostnad på den leverte energien. Vanlig kommersielle turbiner som installeres i Norge har en merkeeffekt på 2- 3MW. Merkeeffekten er den maksimale effekten turbinen kan levere og nåes typisk rundt 11-15 m/s, avhengig av turbin type og design.
Hva en turbin levere er avhengig av vinden og størrelsen på turbinen. Med størrelsen på turbinen menes installert effekt. Den installerte effekten er satt på bakgrunn av lokasjonens vindressurs, størrelsen på vingebladene med et ønske om lavest mulig produksjonskostnad på den leverte energien. Vanlig kommersielle turbiner som installeres i Norge har en merkeeffekt på 2- 3MW. Merkeeffekten er den maksimale effekten turbinen kan levere og nåes typisk rundt 11-15 m/s, avhengig av turbin type og design.
Hvor godt turbinen levere er vanlig å betegne i brukstid som kan leses mer om her. Brukstid sier langt fra alt om hvor godt en vindturbin presterer, men gir en pekepinn. Generelt kan en si at en ”dårlig” vindressurs gir rundt 2000 timer, en ”god” 2500 timer, mens de ”virkelig gode” gir over 3000 timer. Som eksempel hadde Norges eneste flytende vindturbin, Statoil HyWind, en brukstid på 4390 timer i 2011!
Leveransen av energi fra en turbin er effekten ganget med brukstid. For å sette leveransen i et forhold bruker en gjennomsnittelig husholding 16 000 kWh = 16 MWh[i].
Figuren nedenfor viser Norges totale el-produskjon og forbruk de siste 35 årene. De store variasjonen i faktisk produksjon (sirklene) kommer av at den norske produsjonen basers tilnærmet kun på vannkraft hvor tilsiget varier hvert år. 2011 er ikke med i figuren men året var varmt og vått. Det resulterte i god vannkraftproduksjon og lavt forbruk. Det ble produsert 125,2 TWh hvorav vannkraftverkene stod for 120,6 TWh, dette er 4,3 TWh mer vi 2011 enn i 2010.
Termisk kraftproduksjon sto for 3,4 TWh, ned fra 3,6 TWh året i forveien. Vindkraftproduksjonen er stadig økende. I 2011 ble det produsert 1,2 TWh vindkraft, og dette var en økning på hele 37 prosent fra 2010 og vindkraften står for 1 % av produksjonen.
Totalt ble det brukt 122,0 TWh kraft i 2011, en nedgang på 6,3 TWh fra 2010. Det betyr at det ble nettoeksportert 3,2 TWh kraft ut i 2011, i motsetning til i 2010 da de ble nettoimportert 7,6 TWh inn i landet.
Figuren nedenfor viser Norges totale el-produskjon og forbruk de siste 35 årene. De store variasjonen i faktisk produksjon (sirklene) kommer av at den norske produsjonen basers tilnærmet kun på vannkraft hvor tilsiget varier hvert år. 2011 er ikke med i figuren men året var varmt og vått. Det resulterte i god vannkraftproduksjon og lavt forbruk. Det ble produsert 125,2 TWh hvorav vannkraftverkene stod for 120,6 TWh, dette er 4,3 TWh mer vi 2011 enn i 2010.
Termisk kraftproduksjon sto for 3,4 TWh, ned fra 3,6 TWh året i forveien. Vindkraftproduksjonen er stadig økende. I 2011 ble det produsert 1,2 TWh vindkraft, og dette var en økning på hele 37 prosent fra 2010 og vindkraften står for 1 % av produksjonen.
Totalt ble det brukt 122,0 TWh kraft i 2011, en nedgang på 6,3 TWh fra 2010. Det betyr at det ble nettoeksportert 3,2 TWh kraft ut i 2011, i motsetning til i 2010 da de ble nettoimportert 7,6 TWh inn i landet.

Norges forbruk og produskjon av el de siste 35 årene. Kilde: Statnett
[i] Statistisk sentralbyrå, Energibruk per husholdning 2009, http://www.ssb.no/husenergi/

