Vindkraft i Norge

Installert effekt (feb 2013)	704 MW
Ny installert effekt 2012	195,3 MW
Produksjon 2012	1,569 TWh
Kapasitetsfaktor i 2012	31 %
Under bygging 2013	97,5 MW
Forventet installert effekt 2013	801,5 MW
Forventet installert effekt 2020	3000-3500 MW
Forventet produksjon 2020	7-8 TWh

Oppdatert 21.02.2013

Selv om turbinene ikke krever konsesjon må det søkes byggetillatelse til kommunen i henhold til plan og bygningsloven. Ofte ønsker en å sette opp turbinen i et område regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). Om egen næringen bruker en vesentlig del av energiproduksjonen og kan vise til forbedret økonomi, er det gode muligheter for å slippe utforming av reguleringsplan og at det gis dispensasjon til å føre opp turbinen i et LNF – område[i].

Konsesjonsfrie vindturbiner kan settes opp hvor som helst hvor det blåser og hvor elektrisk energi behøves, så lenge en holder seg innenfor gjeldende lover og forskrifter. Vindfullebyer kunne vært aktuelt, men konfliktnivå setter som oftest en stopper for dette.

Det årlige elektriske energiforbruket i jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustrien er rundt 3,4 TWh, hvorav jordbruk og veksthus for 1,3 TWh[ii]. Selv om 1,3 TWh kun er 1 % av Norges elektrisitetsforbruk er det en anselig mengde energi, og tilsvarer all produksjon ved norske vindkraftverk i 2011 [iii].

En vindturbin leverer varierende med energi gjennom hele året. Når det blåser godt kan leveransen være større enn eget forbruket og i perioder vil turbinen levere lite eller ingen energi. En gård eller virksomhet kan altså ikke koble seg av el-nettet ved innkjøp av en vindturbin, selv om den leverer tilsvarende eget forbruk i løpet av et år.

Tilgjengligheten på areal er god i landbruket og vindresursen er for flere områder tilfredsstillende. En normal svinebonde bruker 100-200 000 kWh/år[iv]og med en årsmiddelvind over 5,5 m/s, kan en vindturbinen være med å redusere kostnaden til elektrisk energi betydelig.

Produksjonskostnaden på den leverte energien fra mindre vindturbiner er høyere enn for vannkraft og større vindkraftverk. Årsaken til at landbruksturbiner, til tross for dette, kan være attraktivt er at forbruk av egenprodusert energi er unntatt en del avgifter og skatter.

Avgiftene som unntas:

·         Ved leveranse på egen nettlinje vil en være unntatt nettleien til nettselskapet. Netteleien varier ut fra hvor en er i landet og i 2011 var nettleie i snitt, inkludert mva, 34 øre/kWh[v].

·         Forbruksavgift er unntatt ved turbineffekt under 100 kW (KVA) og for 2011 var avgiften satt til 14 øre/kWh inkludert mva [vi]

·         Andre avgifter, Enovas 1øre/kWh og elsertifikater som vil utgjøre rundt 1-4 øre/kWh.

I tilegg vil det for konsesjonsfrie vindturbinen også være mulig å bli tildelt elsertifikater, selv ved leveranse på egen linje til egen forbruk. Tildeling av sertifikater forutsetter engen måler og rapporteringssystem, og installasjonskostnaden kan være høy. Sertifikatprisen i fremtiden er usikker, men i 2011 har prisene ligget rundt 15-25 øre/kWh[vii] .

Figur en viser den totale kraftprisen for husholdningene. Ved egen produksjon til eget forbruk og nett er dette den totale produksjonskostnaden man må ligge under for at det skal være økonomisk lønnsomt (rundt 80-100 øre/kWh ). Her er ikke sertifikater inkludert og ved tildeling vil det forsvares med en økt produksjonskostnad på lik sertifikatprisen.

Den totale produksjonskostnaden per kWh vil variere ut fra vindressursen, turbin, kapitalkostnader, driftskostnader og andre faktorer. Men en produksjonskostnad lavere en 90 øre/kWh er mulig selv med en middelvind ned mot 5,5 m/s[viii].

Generelt er vindforholdene gunstige langs hele norskekysten, men også høyereliggende gårder i innlandet har gode forhold. I dag finnes bare er en håndfull småskala vindturbiner i Norge, men teknologiutviklingen de siste årene kan gjøre landbruksturbiner attraktivt de neste årene.

Hvis man ønsker å komme i gang med småskala vindkraft må det først vurderes om vindressursen er god nok, før søknadsprosessen startes.

Mange velger å gå til innkjøp av egen vindmåler for å finne ut om det finnes nok vind på egen eiendom. For at slike målinger skal gi et riktig bilde av produksjonskapasiteten, bør det måles over flere år fordi årsmiddelvind kan varierer med rundt 20 % fra år til år[ix].

Et annet og raskere alternativ er å kontakte en leverandør av vindanalysetjenester. Det finnes selskaper som tilbyr rimelig/gratis vindanalyser basert på flere tiårs datagrunnlag som blir levert ”på dagen”.

En gård eller virksomhet må være tilknyttet distribusjonsnettet, selv om produksjonen er lik forbruket over et år. I overskuddsperiode vil det leveres energi inn på nettet, i perioder med lite vind vil det tas ut energi fra nettet.

Dette gjør at ens strømmåler må kunne ”gå begge veier” og at levert energimengde og effekt må være relativt begrenset. Det kan for nettselskapet være en ny situasjon at forbrukere også leverer energi tilbake på nettet, men det skal i utgangspunktet være uproblematisk.

Nettilknytningen fra vindturbinen til forbruk er i de fleste tilfeller kort og befinner seg som regel på egen grunn. Det bør derfor være relativt enkelt, så lenge alle tillatelser er innhentet.

Gjennomføring av prosjektet kan enkelt skisseres som figuren under viser.

---