| Installert effekt (feb 2013) | 704 MW |
| Ny installert effekt 2012 | 195,3 MW |
| Produksjon 2012 | 1,569 TWh |
| Kapasitetsfaktor i 2012 | 31 % |
| Under bygging 2013 | 97,5 MW |
| Forventet installert effekt 2013 |
801,5 MW |
| Forventet installert effekt 2020 |
3000-3500 MW |
| Forventet produksjon 2020 |
7-8 TWh |
Oppdatert 21.02.2013
Hva er offshore vind?
Offshore vindkraft er vindkraft til havs. Vindkraftteknologi på land er mer moden både i form av teknologi og økonomi enn offshore vind. De store fordelene med offshore vind er bedre og mer stabile vindresurser, store tilgjengelige områder og sannsynlige lavere interessekonflikter enn på land. Problemet med dagens løsninger er at både investering og vedlikeholds- og driftskostnader er betydelig høyere enn på land.
Den største forskjellen i teknologi for havbasert vindkraft er fundamentene som skiller seg betydelig fra de landbaserte. Hovedkonseptene for fundamenteringen kan deles i to ut fra havdybden turbinen skal installeres på, bunnfaste på dyp opptil 100 m og flytende på dypere hav.
Bunnfastefundamenter
Bunnfaste vindturbiner er festet på grunt vann, ned til ca. 100 meter. Det finnes flere forskjellige konsepter som nedenfor er kort gjort rede for.
Bunnfaste vindturbiner er festet på grunt vann, ned til ca. 100 meter. Det finnes flere forskjellige konsepter som nedenfor er kort gjort rede for.
Monopeler er den mest brukte type fundamentering og er en pæle av stål som bankes eller borres ned i havbunnen.
Gunfleet Sands offshore vindkraftverk i U.K. Parken har en installert effekt på 172 MW og står 7 km utenfor kysten med monopeler på sandbanke. Kilde:WikimediaCommons
Gravitasjonsfundamenter var den første type fundament som ble brukt i havbasert vindkraft. Fundamentet består oftest av betong, men kan også bestå av stål. Fundamentet plasseres rett på havbunnen og må ha så stor vekt at turbinen holdes på plass, ballast kan derfor være nødvendig.
Tripoder festes normalt til havbunnen ved at tre stålpæler borres typisk 10-20 meter ned i havbunnen
Jackets er i stor utstrekning blitt brukt i olje- og gassvirksomhet. Denne type fundamentering består av en stålgitterstuktur som festes til bunnen ved hjelp av hjelp av fire pæler.
Flytende vindkraft
Fordelen med flytende vindturbiner er at de kan lokaliseres på dypt vann og er uavhengig av bunnforhold. Det er flere typer teknologier under utvikling i dag. Både flytende og nedsenkbare plattformer med flere turbiner er under utvikling. Individuelle turbiner plassert på vertikale flytende sylindere er også under utvikling. Det finnes få fullskala flytende vindkraft i dag. Verdens første flytende vindturbin er Statoils 2,3 MW HyWind på Karmøy som startet produksjon i 2009. Norge har i tilegg selskaper som SWAY og WindSea som jobber med flytende vindkraft.
HyWind i Åmøyfjorden nær Stavanger. Turbine har en merke effekt på 2,3 MW med en turbine høyde på 65 m og rotor diameter på 82,4 m. HyWind kan installeres i vanndybder mellom 120-700 m og er festet til havbunnen med 3 moringer. Kilde WikimediaCommons
Fordelen med flytende vindturbiner er at de kan lokaliseres på dypt vann og er uavhengig av bunnforhold. Det er flere typer teknologier under utvikling i dag. Både flytende og nedsenkbare plattformer med flere turbiner er under utvikling. Individuelle turbiner plassert på vertikale flytende sylindere er også under utvikling. Det finnes få fullskala flytende vindkraft i dag. Verdens første flytende vindturbin er Statoils 2,3 MW HyWind på Karmøy som startet produksjon i 2009. Norge har i tilegg selskaper som SWAY og WindSea som jobber med flytende vindkraft.
HyWind i Åmøyfjorden nær Stavanger. Turbine har en merke effekt på 2,3 MW med en turbine høyde på 65 m og rotor diameter på 82,4 m. HyWind kan installeres i vanndybder mellom 120-700 m og er festet til havbunnen med 3 moringer. Kilde WikimediaCommons
Selv om offshore vind i dag er rangert som en teknologisk og markedsmessig umoden teknologi, gjør de svært gode vindforholdene til havs og de mulig reduserte interesse konflikter offshore vind som svært interessant.
Hva finnes av offshore vindkraft?
Andelen av installert offshore vindkraft på verdensbasis er per i dag lav og tilnærmet alt er bunnfast. Men både politisk og industrielt er det stor tro på offshore vind. Delvis skyldes dette at EU-land som Tyskland og UK har brukt opp store deler av potensialet for landbasert vindkraft. Per 2009 finnes det i innen EU drøye 2000MW installert vindkraft, men dette er ventet å øke i årene som kommer.
Hva finnes av offshore vindkraft?
Andelen av installert offshore vindkraft på verdensbasis er per i dag lav og tilnærmet alt er bunnfast. Men både politisk og industrielt er det stor tro på offshore vind. Delvis skyldes dette at EU-land som Tyskland og UK har brukt opp store deler av potensialet for landbasert vindkraft. Per 2009 finnes det i innen EU drøye 2000MW installert vindkraft, men dette er ventet å øke i årene som kommer.
Når kan vi ha flytende vindkraft?
Det er mange tekniske utfordringer knyttet til å utvikle og stabilisere flytende vindturbiner som skal tåle de harde påkjenningene en har til havs. Teknisk er det bevist ved HyWind der produksjonen er meget god. Problemet er å få redusert kostnaden nok til at det vil bli kommersielt lønnsomt å bygge og investere. Flytende vindkraft kan bli et miljøvennlig industrieventyr, men storskala drift ligger sannsynlig noe frem i tid.
Det er mange tekniske utfordringer knyttet til å utvikle og stabilisere flytende vindturbiner som skal tåle de harde påkjenningene en har til havs. Teknisk er det bevist ved HyWind der produksjonen er meget god. Problemet er å få redusert kostnaden nok til at det vil bli kommersielt lønnsomt å bygge og investere. Flytende vindkraft kan bli et miljøvennlig industrieventyr, men storskala drift ligger sannsynlig noe frem i tid.
Prosjekter i Norge
Flere norske havvind prosjekter er meldt eller konsesjonssøkt, men kun et stort prosjekt har fått konsesjon per januar 2011. Dette er Havsul prosjektet utenfor Møre og Romsdal på 350 MW som er utviklet av Havgul. I tilegg er 6 områder til havs på 3-10 MW gitt konsesjon for testing av fornybar kraft til havs.
Link til Havvind rapport